Rebecca fortelle om sin oppvekst og sitt liv. På underlig vis grep Herren inn og forvandlet en hel familie. Les hva Rebecca her forteller om sitt liv etter at hun giftet seg og frem til i dag.
Under tiden som jeg giftet meg, virket min mann i en menighet som het Maranata. Han var forstander, hjalp til med kontorarbeid og var også bibellærer for elever ved bibelskolen. Etter at vi giftet oss begynte en hard tid for meg. Min manns familie var hinduer, og det skapte mange problemer og vanskeligheter.
Tradisjonen i India er slik at når en kvinne gifter seg, må hun leve sammen med sin manns familie. Så da jeg ble gift med Stephen var det mange mennesker som bodde sammen med oss der i et lite hus. Hans tante og hennes mann, min svigermor og svigerfar, en ung bror og to yngre søster. Hver morgen etter frokost ble jeg alene tilbake med disse da Stephen gikk til kontoret sitt i Maranata. Siden jeg var ny i familien var alt som de foretok seg var totalt nytt og ukjent, og jeg kjente en frykt i mitt indre. Da bad jeg til Gud om at han måtte gi oss et eget hus som vi kunne bo i. Samtidig med alt dette bar jeg også på vårt første barn. Herren hørte min bønn, men fortsatt måtte jeg leve sammen med mine svigerfareldre. Vi flyttet til det nye huset nærmere menigheten. Siden min mann er den eldste sønnen i huset, er det hans plikt og ansvar og ta seg av sine foreldre og sine søsken selv om min svigerfar fortsatt var der. Før Stephen ble frelst arbeidet han på jernbanen. Det var jo en offentlig jobb, og familien trodde at han fortsatte i denne jobben også etter at vi giftet oss. Etter at vi var gift, fikk de rede på at han ikke lenger arbeidet i denne stillingen, men på en kristen bibelskole.
Som jeg fortalte tidligere måtte jeg fortsatt leve sammen med den nærmeste familien og deres avguder, selv etter at vi hadde flyttet til vårt nye hjem. Det var hardt for meg å se disse avgudene, og jeg bad og ventet tålmodig. På samme tid bar min mann på et kall i sitt liv etter å starte en egen virksomhet.. Denne ble startet opp 10. desember 1984 og fikk navnet "Open Door Ministries". Annie var da født og hun var ca. seks måneder gammel. Samtidig med dette fikk vi også besøk av Stavli i fra Norge, og ved hjelp av de midler som han hadde med seg kjøpte vi en tomt og startet byggingen av det første barnehjemmet. To små rom og et kjøkken var alt sammen. Mens denne byggingen pågikk, var jeg hjemme hos min mor. Det er vanlig i India at man etter en fødsel reiser hjem til sin mor for å få hjelp og samle krefter etter fødselen. Også i India er det tradisjon at det er mannen som er familiens overhode, og da naturligvis kan bestemme det meste. Min oppgave var å se etter alt i hjemmet og ta meg av de oppgaver som var der. I oktober 1984 startet Stephen opp med en forsamling i tillegg til det nye barnehjemmet. Det var da naturlig for oss å flytte inn i det samme bygget som menigheten startet opp. Møtelokalet var på taket, mens vi hadde vår leilighet i etasjen under. Da vi ankom det nye hjemmet vårt, fortalte jeg Stephen at det ikke passet seg med avguder lenger. Møtelokalet lå på taket, Annie var født og vi kunne ikke lenger ha slike ting i vårt hjem. Jeg møtte stor motstand, spesielt i fra min svigerfar, men Herren gav meg seier. Til slutt sa han at det var i orden, og fortsatt bor de sammen med oss.
En gang da vi skulle til møte, tok vi med oss en av Stephen's søstrer som ikke var frelst. I dette møte ble hun frelst og var en god hjelp og støtte for oss i en vanskelig tid. Den andre søstera, som ikke var frelst, forsøkte å lage mange vanskeligheter for oss. Midt oppe i alt dette kjente jeg at det var godt å eie Jesus i mitt hjerte og motta den trøst han kunne gi. Under denne tiden samtalte jeg også med min far og mor om alle disse problemene. Det var godt å kunne ha noen som var med å be for meg. I 1985 ble min far meget syk, og diagnosen var kreft i magesekken. Han ble innlagt på sykehus, og legene gav ham ingen håp. Det var hardt for meg å miste min far, fordi han alltid hadde vært en god støtte for meg.
I April 1986 fødte jeg vår andre datter, Bertha. Midt oppe i problemene med å leve sammen med mennesker som dyrket hinduismen, kjente jeg at Herren trøstet meg med sitt ord slik det står skrevet i Salme 38:8. Herren talte til meg gjennom dette verset og gav meg visdom til hvordan jeg kunne omgås med Stephen's, og nå også min, familie. Det var også på denne tiden at Stephen startet opp mange utposter til Open Door, syd i India og også i Kerela. Ofte var Stephen ute på reiser og besøkte menighetene, mens jeg var igjen alene hjemme. Jeg kjente at Herrens hånd var med meg, og jeg hørte hans stemme hvert eneste minutt slik som du kan lese i Ordspråkene 3:5-6. Mitt håp stod til Herren.
Hver søndag hadde vi to møter i menigheten - morgen og kveld. På onsdag er det bibelundervisning, og på fredag kveld er det faste og bønn. Når det gjaldt besøk i hjemmene var dette noe som bare Stephen gjorde.
I 1988 velsignet Herren meg med nok et barn. Denne gang var det Christina som ble født, og jeg besøkte også nå min mor i forbindelse med fødselen. Fordi Annie allerede hadde begynt på skolen, måtte jeg reise tidligere hjem igjen enn vanlig. I India starter barna på skolen allerede i fra treårs alderen. Jeg kjente meg svak i kroppen etter denne fødselen, men Herren gav meg styrke og kraft til å virke slik det står i 2. Korinterbrev 12:9. I første del av verset står det at "min nåde er deg nok".
I 1990 giftet Stephen's søster (den som var frelst) seg med Samson. Samson var også forstander og ble til stor hjelp for Stephen i virksomheten. Tre år senere giftet den andre søsteren seg og siden hun ikke var frelst, giftet hun seg på hinduistisk vis. Som tradisjonen sier, er det den eldste sønnen seg og siden hun ikke var frelst, giftet hun seg på hinduistisk vis. Som tradisjonen sier, er det den eldste sønnen som har ansvaret, og i begge disse tilfellene var det Stephen som måtte betale for disse bryllupene. Jeg synes det var forferdelig at vi skulle være med å betale et bryllup på hinduistisk vis, og jeg ba for dette. Igjen ble jeg styrket av Herrens ord som du kan lese i 1. Krønikebok 19:13. Der står det om å være ved godt mot, og at Herren vil være god mot sine. Jeg kjente en enorm styrke i dette verset, og begynte å bekjenne dette hver eneste dag.
Og så i 1996 kom Oddvar, Ragnhild og Rita til India. Når de kom til India og så meg, virksomheten og barnehjemmet tror jeg Gud talte til dem. På grunn av dette har jeg nå blitt mere aktiv i virksomheten, noe jeg takker Gud for. Jeg takker Gud for at han har gitt meg en god far i Oddvar, en god mor i Ragnhild og en god søster i Rita. Jeg husker at jeg ble glad og lykkelig da de aksepterte meg som deres datter. Umiddelbart begynte jeg å takke Herren for at han hadde ledet meg hele tiden under vandringen. Tenk, alt dette var forutbestemt av min Far i himmelen. Herren var alltid med meg og trøstet meg.
Til deg som leser dette vitnesbyrdet, og som ikke har tatt imot Jesus som din personlige Frelser, vil jeg si: "gi ditt liv til Jesus" slik det står skrevet i Matteus 11:28. "Kom til meg alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile". Den eneste løsningen vi har er Jesus. Uansett hva slags problemer og vanskeligheter som oppstår, så er Jesus svaret. Gi ditt liv til Ham, slik som jeg har gjort og du vil få kjenne en underbar velsignelse som blir større og større for hver dag som går.
Rebecca Devakumar